Det store renteranet

Når DNB tilbyr maks én prosent rente på sparepengene, og forbruksbankene opp mot 20 prosent rente på topplån til bolig, kan folkefinansiering via plattformen til Kredd være redningen.

Etter flere år med rekordlave renter har boligprisene i Norge, spesielt i Oslo, gått til himmels. Det toppet seg i 2016 da boligene i Oslo ble formidable 23 prosent dyrere. Husholdningenes gjeld har også skutt i været. Til bekymring for mange, spesielt våre folkevalgte.

Frykten for boligbobler som ville smelle, med påfølgende boom av luksusfelleofre, førte til at finansminister Siv Jensen våren 2017 innførte den såkalte boligforskriften. Denne satte et krav til minst 15 prosent egenkapital for å få lån til bolig i banken. Og - du får maksimalt låne fem ganger inntekten din. I tillegg kom det særegne Oslo-kravet om 40 prosent egenkapital ved kjøp av sekundærbolig.

Kombinasjonen økt tilbud av (nye) boliger i markedet, og nevnte boligforskrift, førte utover i 2017 til en avkjøling og sunn priskorreksjon i boligmarkedet. Spesielt i Oslo. Men inn i 2018 snudde psykologien i markedet, og prispilene pekte igjen oppover. Det har ført til at Siv Jensen forlenger boligforskriften til å gjelde ut 2019.

Hvem er så taperne i dette boligspillet? Jo, det de som ikke har tilstrekkelig egenkapital til å komme inn i boligmarkedet. Uansett hvor god og sikker inntekten er (med visse forbehold/unntak).

Men er det ikke da bare å spare til den nødvendige egenkapitalen?

Rune Bjerke, sjefen i Norges største bank DNB, kan i dag tilby en såkalt høyrente på maks en prosent. De mange milliardene som står inne på lønnskonto i banken hans får ikke en eneste krone i rente. Forbruksbankene kan tilby rundt to prosent rente på sparepengene.

Uansett, du blir ikke rik av å spare i banken. Etter at skattefuten har fått sitt, spiser inflasjonen opp det som er igjen av positiv avkastning (kjøpekraften reduseres år for år).

Med andre ord, det tar år og dag å spare opp de nødvendige 15 prosentene i egenkapital til bolig. Med forbehold om at krakkameratene, profilerte såkalte sjefsøkonomer, en gang får rett om at boligmarkedet er en boble som vil smelle med et brak.

Hva er så alternativet norske boligkjøpere med solid inntekt og «sikker» jobb, og minimal eller ingen egenkapital, har i dag for å få seg et eget tak over hodet? Jo, de kan søke om lån i en forbruksbank. Da er de garantert en skyhøy rente, gjerne opp mot 20 prosent effektivt. Uavhengig av hvor god og sikker du er som betaler! Motsatt av Robin Hodd, bankene tar fra de «fattige» og gir til de rike (eierne).

Pengene kan også selvsagt brukes til oppussing, ny bil, båt, eller drømmereisen. Men husk, pengene skal betales tilbake, med renter som i gamle dager ble betegnet som ågerrente.

I takt med det stigende boligmarkedet har også både antall forbruksbanker, og gjeld tatt opp hos disse, økt i en faretruende hastighet. Her kan det bli mange luksusfeller i årene fremover.

Når Kredd, forhåpentligvis om ikke lenge, får konsesjon fra Finanstilsynet, åpner man for en ny ny måte å låne penger på ved å koble låntakere og långivere uten fordyrende mellomledd. Og dette til en rente som er betydelig lavere enn det forbruksbankene tilbyr. Men det forutsetter at du har en solid inntekt og god betjeningsevne.

De beste låntakerne kan da oppnå lånerenter som bare ligger noen få prosentpoeng over de beste boliglånsrentene bankene tilbyr. Uten sikkerhet i noen bolig. Med andre ord et helt nytt åpner Kredd opp for et nytt marked mellom der renten på boliglån slutter og der renten på usikret gjeld begynner. Dette er mulig grunnet at Kredd har langt lavere kostnader, bedre kredittstyring og mer effektiv drift enn mange av forbruksbankene.

Og de som ønsker en høyere rente på sparepengene sine, betydelig over hva du kan få i banken «din», kan også få dette gjennom å låne ut til privatpersoner gjennom kredd. På Kredd sin markedsplass vil investorer og låntakere kunne møtes, og renten bestemmes basert på den risikoen de respektive låntakerne representerer.

I utlandet, med USA og Storbritannia i spissen, har denne formen for lån og sparing direkte via en online plattform eksistert i flere år, under betegnelsen «crowdfunding». I Norge har vi døpt dette «folkefinansiering».

Også i våre naboland, Sverige og Finland, ligger de langt fremme. Norge ligger fortsatt i startgropa. Men, vi er forhåpentlig snart ute av denne. Og da kan både de som må betale en skyhøy lånerente i forbruksbankene og de som blir avspist med en minimal rente på sparepengene i banken glede seg!

En som helt sikkert ikke gleder seg, og skjønner at fremtiden for lån og innskudd i stadig større grad finner sted på en online plattform, er DNBs Rune Bjerke. Flere år med massive oppsigelser av «gamle» bankansatte, og det faktum at 50 prosent av de nyansatte i banken i 2017 hadde IT-bakgrunn, bekrefter dette.

Den gode gamle banken er med andre ord i ferd med å bli en IT-bedrift. Slik Kredd er.

Les her om hvordan du kan låne ut og spare penger gjennom den plattformen til Kredd - som er klar til å starte opp så fort klarsignalet kommer fra Finanstilsynet.

Ønsker du mer informasjon om lånebasert crowdfunding kan du laste ned vår e-bok under dette innlegget. e-boken tar for seg hva lånebasert crowdfunding er, og hva du bør tenke på før du låner ut penger.

Lyst til å lese flere innlegg som dette? Lik oss på Facebook!

Se andre blogginnlegg fra Kredd