Hvorfor investere i lånebasert crowdfunding?

For mange er det å putte oppsparte midler i lån til norske privatpersoner noe helt nytt. Det er imidlertid allerede et stort marked for dette i land som England, USA, og til og med vårt naboland Sverige. Ved å koble låntaker og långivere direkte, uten en bank eller andre fordyrende mellomledd, oppnår man besparelser som gir bedre betingelser for begge parter.

Ettersom dette er en ny måte å oppnå avkastning på dine oppsparte midler, er det viktig å sette seg inn i hva det er og hvordan det fungerer. Visste du for eksempel at å låne ut gjennom de fleste plattformer er mindre risikabelt enn aksjer og mange selskapsobligasjoner? Eller at du kan forvente deg en solid realavkastning om du velger riktig plattform og investeringsobjekt?

Hva er lånebasert crowdfunding?

Lånebasert crowdfunding vil si at en digital plattform kobler låntaker og långiver direkte, uten at en bank er involvert. Låntaker kan både være en bedrift eller en privatperson. Plattformen tar seg av de typiske administrative oppgavene som banken tradisjonelt sett har stått for. Eksempler på oppgaver som plattformen gjør er å drifte en nettbasert markedsplass, sørge for at kontrakter signeres mellom partene, henter inn en kredittvurdering av låntaker, publisere statistikk og gjennomfører transaksjoner.

Den viktigste forskjellen mellom vanlig bankvirksomhet og lånebasert crowdfunding, er at investoren sitter igjen med renteinntekter og risiko for tap. Plattformen tjener penger ved å ta et gebyr fra låntaker og/eller långiver. Låntakeren blir som regel belastet et engangsgebyr ved utbetaling av lånesum, mens investor betaler et gebyr på utestående lån gjennom plattformen.

Hvorfor bli långiver?

Aksjemarkedet virker høyt priset etter flere år med oppgang, og man risikerer å miste store deler av investert beløp i løpet av dager. Samtidig taper pengene verdi i banken etter inflasjon og skatt. Dersom man ønsker å investere i obligasjoner med høy avkastning, er dette ofte et lukket marked som krever en høy inngangsbillett. I tillegg kan det være vanskelig å forstå hvor risikabel investeringen er. Mange norske småinvestorer har brent seg på å investere i high-yield obligasjoner innen oljesektoren de siste årene.

Lånebasert crowdfunding gir deg tilgang til en attraktiv aktivaklasse som tidligere har vært forbeholdt bankene. Avhengig av plattform og investeringsobjekt, kan det gi deg en god avkastning til en moderat risiko. Inngangsbarrieren er i tillegg lav, og du kan gjennom mange av plattformene investere så lite som 1000 kr. Samtidig er det et forståelig produkt med god informasjon om forventet avkastning og risiko.

Det kan også være at långiver verdsetter andre faktorer enn forventet avkastning. Kanskje du ønsker å låne ut penger til en person eller bedrift fra hjemstedet ditt? Eller kanskje det er et produkt som du ønsker å se på markedet?

Risiko mot andre investeringer

En vanlig misforståelse er at lånebasert crowdfunding er mer risikabelt enn aksjer. Dette er imidlertid ikke riktig. Lånebasert crowdfunding er mindre risikabelt enn å investere i aksjer, men mer risikabelt enn bankinnskudd. Folkefinansiering av bedriftslån er mer risikabelt enn personlån, mens begge typene investeringer er mindre risikable enn de fleste high yield obligasjoner.

Sammenligning investeringer

Lån til bedrifter eller privatpersoner?

I dag finnes det både plattformer som tilbyr lån til bedrifter og privatpersoner. Før du bestemmer deg for hva du ønsker å investere i, er det viktig å forstå risikoen involvert i de to alternativene.

Bedriftslån er i utgangspunktet mer risikabelt enn personlån. Bakgrunnen for dette er at en bedrift ikke har personlig ansvar, det vil si at du som långiver kun har krav på en andel av det som blir igjen dersom bedriften går konkurs. Er disse verdiene lave, eller er det andre kreditorer foran deg i køen? Da risikerer du å miste store deler av investert beløp.

Når det gjelder personlån er låntaker personlig ansvarlig. Dette har veldig mye å si, for da kan ikke låntaker slå deg selv konkurs på samme måte som en bedrift. Det er større sannsynlighet for at kravet blir krevd inn, og man kan typisk selge kravet til et inkassobyrå og gjenvinne store deler av investeringen.

Sikkerhet og kjøpsavtaler

En enkel regel for bedriftslån, er at du som långiver bør ha sikkerhet i pant, og da gjerne førsteprioritet. Det er også viktig at pantet er verdt noe dersom bedriften skulle gå konkurs. Du får uansett ikke igjen mer enn verdien på pantet og konkursbo dersom selskapet skulle gå konkurs. Dersom bedriften ikke stiller med pant, er det utrolig viktig å gjøre en grundig analyse av bedriften. Du må ha tro på forretningskonseptet og teamet bak selskapet.

Investerer du i personlån bør du sjekke om plattformen har en kjøpsavtale med en tredjepart, og hvilke priser de har forhandlet seg frem til. En kjøpsavtale lar deg som långiver selge lånet til en tredjepart ved mislighold, og du vil automatisk få tilbakebetalt store deler av investeringsbeløpet. Dette reduserer forventet tap betraktelig.

Høyere rente, økt risiko!

Det viktigste å ha i bakhodet er likevel at dersom et lån har en høy rente, er det som regel en grunn til det! Så lenge plattformer har gode metoder for å kredittvurdere låntakere, er det ikke noen «free lunch». Ser du et lån med 11% rente, er sannsynligheten for tap langt høyere enn for et lån som gir deg en rente på 4.49%.

Her er det viktig å gjøre en avveining mellom hvor mye du tåler å tape, og hvilken avkastning du ønsker å oppnå.

Hvordan vet jeg at plattformen er trygg?

Det første man må se etter er om plattformen har nødvendige tillatelser til å operere lovlig i Norge. Plattformen må være registrert som låneformidler hos Finanstilsynet for å fungere som mellommann mellom låntaker og långiver. Den bør også inneha konsesjon som betalingsformidler for å gjennomføre transaksjoner mellom partene. Alternativt kan plattformen benytte seg av en tredjepart for dette. Du kan søke om hvilke tillatelser og konsesjoner selskapet har her. Til slutt bør man se på om plattformen er satt opp i henhold til kravene til Finanstilsynet, som man kan finne her.

Det er også viktig å se på personene bak selskapet. Har de erfaringen som tilsier at de kan drive en markedsplass? Hva har de jobbet med tidligere? Er det medieomtale om selskapet? Gjennomfører de tilstrekkelig kredittvurdering av låntaker? Gjør de en grundig sjekk i forhold til hvitvasking? Hvem er selskapets samarbeidspartnere?

Til slutt..

Lånebasert folkefinasiering er en ny og spennende form for å få god avkastning på dine oppsparte midler. Målt mot risiko, kan du finne langt bedre investeringer enn det som i dag er tilgjengelig for småsparere. Følger du denne guiden, vil du være bedre i stand til å velge riktig plattform og investeringsobjekt, som passer din risikoprofil.

Lyst til å lese flere innlegg som dette? Lik oss på Facebook!

Se andre blogginnlegg fra Kredd