hamburger_beige_dark
helper

Blogg

10 ting som er galt med markedet for forbrukslån

Dette innlegget handler om hva som er galt med markedet for forbrukslån, og hvordan låntakere og långivere får bedre betingelser dersom man gjør noen små endringer.
Andreas i studio

Andreas Meland Talseth

Grunder i Kredd

andreas@kredd.it

Andreas er en av grunderne bak fintech-selskapet Kredd. Han har tidligere jobbet som Corporate Finance analytiker innen shipping og offshore, og har sin spisskompetanse i skjæringspunktet mellom finans og teknologi

Det er lite det har vært skrevet mer om de siste årene enn markedet for forbrukslån. Veksten har vært langt høyere enn andre typer gjeld, og bankene tjener rått. Samtidig betaler låntakere skyhøye renter og skjulte gebyrer, mens långivere avspises med smuler på sine innskudd. De som tar opp lån er i alt for mange tilfeller personer som ikke har økonomi til å betjene lånet. Og bankene sitter igjen med for lite ansvar og risiko.



1. Har du impulskontroll?

Markedsføringen til forbrukslånsbankene er ofte påtrengende og aggressiv. Man finner reklamene i alt fra TV og radio, til digitale flater. Det gjelder å friste låntaker til å ta opp lån, gjerne ved å spille på opplevelser og muligheter. «Dra på jentetur til Barcelona» eller «Feire et jubileum». Man spiller på hvor viktig det er med økonomisk frihet og fleksibilitet, men fokuserer lite på kostnaden for kunden. Kostnaden fremkommer med liten skrift nederst i annonsen, ofte med dårlig kontrast for å fjerne fokus.



2. Bruk kredittkortet mitt, så skal jeg fortelle deg hvilke fordeler du får

Mange av bankene knytter kundefordeler opp mot bruk av kredittkortene de tilbyr. Du kan opparbeide deg bonuspoeng ved å betale med kortet, som du senere kan bruke på billigere flyreiser eller rabatterte kjøp. Dette kombineres med en rentefri periode på et par måneder, men glemmer du å betale, påløper renter for hele perioden. For de som har kontroll på økonomien er dette et godt tilbud. Men som med andre ting i livet, er det alltid noen som må betale for moroa, og det er ikke banken. Det er de kundene som glemmer eller ikke har penger til å betale regningen ved forfallsdato.



3. Høye priser til alle

De siste årene har det kommet en rekke nye spesialiserte forbrukslånsbanker, noe som burde bidratt til økt konkurranse og lavere priser. Men mens veksten har tiltatt, har bankenes marginer holdt seg stabilt høye. Låntakerne betaler høye renter, ofte uavhengig av økonomisk situasjon. Har du en solid økonomi og god lønn, ser bankene heller sitt snitt i å øke lånetilbudet enn å tilby bedre betingelser. Det er nemlig en allmenn oppfatning i bransjen at de som søker om forbrukslån ikke er opptatt av hvor mye de betaler. De er kun opptatt av å få lånet utbetalt så fort som mulig, koste hva det koste vil.



4. Svindyre google-klikk

Bankene konkurrerer nesten utelukkende på tilgjengelighet, og de bruker derfor enorme summer for å havne øverst på google-søk. I skrivende stund betaler mange av aktørene rundt 800 kr hver gang man trykker på en betalt annonse for forbrukslån på Google. Den største forbrukslånsbanken Bank Norwegian, brukte rundt 70% av budsjettet sitt på markedsføring i 2017. Dette tilsvarer hele 730 millioner kroner! Dette er penger som kunne gått til bedre renter og produkter for forbrukerne.



5. Fordyrende mellomledd

Mange banker benytter seg også av såkalte låneagenter for å skaffe seg nye kunder. Dette er selskaper som spesialiserer seg på å reklamere for forbrukslån, og yter selv ingen lån. De har avtaler med banker og sender lånesøknaden din til flere aktører hvor de innhenter tilbud. De står ofte litt friere enn bankene når det kommer til markedsføringspraksis, og har ikke den samme omdømmerisikoen. For denne tjenesten tar de seg utrolig godt betalt, og markedsprisen ligger på rundt 5% av lånebeløpet. Dersom en låntaker låner 100 000 kr, sitter de altså igjen med 5 000 kr kun for å ha skaffet lånet! Når agentene tar seg så godt betalt, i tillegg til at banken skal ha sitt, er rentene nødt til å bli høye.



6. Useriøse sammenligningstjenester

Det eksisterer flere sammenligningstjenester på markedet som skal gi kundene en oversikt over de ulike tilbudene. Dette skal bidra til at man skal finne det beste alternativet på markedet, som for mange betyr det rimeligste alternativet. Problemet er bare det at de får betalt av forbrukslånsbankene for å formidle lånene. De med andre ord incentiver til å sende låntakeren til bankene som tilbyr de beste betingelsene. I tillegg er mange av sammenligningstjenestene useriøse, og gir bankene terningkast basert på hvor fleksibel tilbakebetalingen eller størrelsen på kredittrammen.



7. Søkkrike aksjonærer

Bank Norwegian var i 2017 over tre ganger så lønnsom som Norges største bank DNB. Mens forbrukslånsbankene sin rentemargin har ligget på rett over 10% de siste seks årene, har rentemarginen på boliglån i samme periode har ligget mellom 1-2%. Ser man på tapstallene for forbrukslån har de ligget på rundt 1.5%, med unntak av Finanskrisen. Det har omtrent ikke vært tap på boliglån de siste årene, men historisk sett har den ligget på rundt 0,1%. Etter tap er det dermed nesten åtte ganger så lønnsomt å drive med forbrukslån sammenlignet med boliglån!



8. Sikringsfond til besvær

I dag er det slik at alle bankene betaler en premie til et fond som skal sikre bankkundene sine innskudd for opp til 2 millioner kroner. Dersom en bank skulle få problemer, vil dette fondet benyttes til å dekke innskudd fra norske småsparere. Dette er vanlig også i andre europeiske land, men da er garantien begrenset til 100 000 euro (ca. 975 000 kr med dagens kurs). I Norge er ikke premien knyttet opp til hvor mye risiko bankene tar, noe som har gitt forbrukslånsbankene en arbitrasjemulighet. De tilbyr i dag en innskuddsrente som er høyere enn markedsrenten på innskudd opp til 2 millioner, men dersom innskuddet overskrider grensen på 2 millioner, skrus renten kraftig ned.


Dette har ført til at investorer med overskuddslikviditet «makser» grensen sin i de ulike bankene, slik at de ikke overstiger grensen på 2 millioner i hver enkelt bank.



9. Norge – et paradis for kreditorer

Norge er et av de landene der kreditor har sterkest rettigheter dersom låntaker slutter å betale. Låntaker kan i verste fall ende opp som gjeldsslave i 10 år. I denne perioden kan kreditor kan gå til namsmannen og gjennomføre tvangstrekk i lønn, uten å være pålagt å forhandle om restrukturering. Låntaker sitter igjen med nok til å dekke kostnader for et normalt livsopphold, og kreditorer vil kaste seg over uventet inntekt (som arv, gaver osv.). Til sammenlikning kan man i Storbritannia slå seg personlig konkurs og kreditor blir tvunget til å inngå en avtale om restrukturering. Allerede etter ett år med lønnstrekk er låntaker gjeldfri.


Inkassosalærene er også langt høyere enn i våre naboland. Et krav som i utgangspunktet er lavt, kan vokse seg stort innen kort tid dersom man glemmer å betale. Alt i alt fører dette til at bankene kan selge porteføljer av misligholdte lån for opp mot 100% av utestående beløp!



10. En tikkende bombe

I dag har ikke bankene en komplett oversikt over all utestående gjeld på tidspunktet låntaker søker om lån. Bankene har kun har tilgang til likningsinformasjon, som innebærer at man benytter seg av utdatert data. En låntaker kan derfor søke om lån i flere banker samtidig, og på denne måten få flere tilbud om lån, som de ellers ikke ville fått. Får man innvilget 200 000 kr i lån hos tre banker, har man i løpet av kort tid anledning til å ta opp hele 600 000 kr i gjeld.


En lånekunde kan da være langt med forgjeldet enn det som fremgår av likningstallene, og flere banker kan ha store krav mot samme kunde. Det er ventet et gjeldsregister for usikret gjeld til sommeren som vil avsløre den faktiske risikoen disse bankene sitter med.



Det kan gjøres bedre!

Kredd er et fintech selskap som driver med lånebasert crowdfunding. Vi har et mål om å utfordre finansmarkeder preget av usunn konkurranse, høye priser og mangel på innovasjon. Grunnet punktene over har nettopp markedet for forbrukslån blitt valgt som vårt første marked. Ved å koble låntaker og långiver direkte – uten fordyrende mellomledd, kan vi tilby låntaker og långiver og låntaker bedre betingelser.


Kredd har full åpenhet om de faktiske kostnadene, og vil ikke ty til aggressiv markedsføring. Du kan blant annet enkelt sjekke renten før du søker om lån – helt uforpliktende. Vi tar ett gebyr ved utbetaling av lånet på 3%, og for investorer er det helt gratis. Kun de med solid økonomi får lån gjennom Kredd, og vi vil avslå mange av de som i dag godkjennes hos mange av bankene. Til gjengjeld får du som låntaker langt lavere renter. Vi i Kredd tror nemlig at de aller fleste bryr seg om hva de betaler på et lån.


Lyst til å lese flere innlegg som dette? Lik oss på Facebook!



Bli med på å skape et mer rettferdig finansmarked

Jeg vil låneBli långiver

Se andre blogginnlegg fra Kredd