Nå kan du låne ut penger gjennom private lån til naboen
Crowdfunding eller folkefinansiering av private lån, har fått fotfeste i Norge. Dette er ikke noe nytt konsept og er vanlig i flere andre land, der dette allerede utgjør en betydelig del av kredittmarkedet. Prinsippet er enkelt, man kobler personer med penger til overs med personer som har behov for et lån. Mellom står en plattform som tar seg av de fleste oppgavene som banker tradisjonelt har tatt seg av.
Privatlån har eksistert i alle tider
Personer har lånt hverandre penger i alle tider, og før de før banker eksisterte var det slik kunne låne penger. Som regel var lånene mellom familie og bekjente, eller nabogårder, og den eneste sikkerheten bak lånet var som oftest tillit. I Norge var dette også hele grunntanken bak dannelsen av de første sparebankene i Norge. Personer med penger til overs gikk sammen for å låne ut til der det var behov for finansiering, i bytte med en pen avkastning.
Lånehaivirksomhet var faktisk den første formen for organisert finansieringsvirksomhet før banksystemet kom på plass. Lånehaier var personer med overskuddslikviditet som lånte ut penger til handelsreisende og andre med behov for finansiering. Det var selvfølgelig ikke noe system for å kreve inn penger gjennom det offentlige slik vi har i dag, og renten var derfor svært høy og konsekvensene dramatiske for de som ikke betalte.
Teknologisk utvikling og Finanskrisen gjorde det mulig
Peer-to-peer teknologi er ikke noe nytt, og har blitt benyttet til filutveksling over nett siden Napster gjorde det mulig å dele musikk i 1999. Det var først da verdens første peer-to-peer plattform Zopa så dagens lys i 2005, at denne teknologien ble benyttet til å formidle lån mellom privatpersoner. Den teknologiske utviklingen gjorde det mulig å koble låntakere og investorer direkte, uten banken som mellomledd.
Fenomenet begynte først å skyte fart i etterkant av finanskrisen da banker sluttet helt å låne ut penger, også til kredittverdige kunder. Dette skjedde samtidig som styringsrenten ble senket til rekordlave nivåer, og vanlige innskytere begynte å tape penger på bankinnskudd. Løsningen ble å gå utenom banksystemet, og låne penger direkte til de som trengte finansiering gjennom Zopa og lignende plattformer.
Fra det enkle til en seriøs og regulert bransje
I starten var kredittvurderingen overlatt til långiverne, mens plattformene kun fungerte som en ren mellommann som koblet partene sammen. Markedet var dårlig regulert, noe som åpnet opp for at useriøse aktører kunne etablere seg i markedet. Dette førte til høye renter med tilhørende høye tap.
Ettersom bransjen modnet og ble strengere regulert falt useriøse aktører fra, og plattformene begynte å gjennomføre kredittvurderinger av låntakere på lik linje med banker. Dette førte til lavere tap, høyere vekst og tryggere rammer for de som ønsket å låne ut penger.
I sterk vekst i mange land
I dag er lån mellom privatpersoner gjennom slike plattformer vanlig og i sterk vekst i flere land. Veksten er drevet av mer kostnadseffektive og brukervennlige tjenester, som har gitt brukerne bedre betingelser og brukeropplevelser.
Kina har det klart største markedet, fulgt av USA, Storbritannia og resten av Europa (se graf). I Norden dette markedet virkelig tatt av de siste årene, med Finland og Sverige som de største aktørene. Bare i fjor formidlet Sveriges største plattform lån mellom privatpersoner for over en milliard svenske kroner.
Oversikt over vekst i private lån
Kilder: Cambridge Alternative FinanceNorge ligger langt etter
Norge ligger langt etter våre naboland og er et av landene i Europa med det minste markedet for crowdfunding av private lån. Basert på at Norge er teknologisk langt fremme, og er et rikt land med mye oppsparte midler, ligger egentlig alt til rette for et langt større marked.
Dessverre har et gammeldags og særegent regelverk lenge hindret norske aktører i å etablere seg. I tillegg benytter Norge mye av sin kompetanse og kapital mot mer tradisjonelle bransjer som olje, skog, fisk og eiendom, fremfor land som Sverige som er store innen FinTech.
En tungrodd bankbransje har åpnet opp for nye aktører
Man skulle kanskje tenke seg at bankene, med sin lange historie og dype lommer, burde klart å tilby bedre tjenester og lavere renter enn de små FinTech selskapene. Men bankbransjen er faktisk en av de mest tradisjonelle sektorene vi har, og de har høye kostnader knyttet til fysiske filialer, manuelle prosesser og gamle IT-systemer fra 60-tallet.
Plattformer for private lån har utnyttet dette ved å automatisere og effektivisere driften. På denne måten kan de gjøre den samme jobben til en langt lavere kostnad. Dette kommer långivere og låntakere til gode i form av bedre betingelser og brukeropplevelser.
Vil heller betale naboen enn banken
Basert på tall fra UK har tapstallene vært lavere hos de største plattformene i Storbritannia enn hos bankene. Dette viser først og fremst at aktørene ikke har tatt høyere risiko enn bankene, og at de gjør minst like grundige kredittvurderinger.
Men noe flere har bemerket er at mange føler et større ansvar for å gjøre opp for seg dersom det er ekte mennesker som har lånt deg penger, sammenlignet med en grådig bank. Nettopp denne effekten der man i større grad føler et personlig ansvar, kan bidra til økt ansvar og lavere tap.
Folkelånet er endelig her
Hos Kredd kaller vi folkefinansierte lån enkelt og greit Folkelån. Det er et lån uten sikkerhet med bedre rente enn de tradisjonelle bankene tilbyr. Ofte brukes lånet til refinansiering av forbruksgjeld og kredittkort. Med god grunn. Folkelånet er et lån med lav rente, men vi stiller strenge krav til låntakere.
Som investor kan du se frem til en gjennomsnittlig avkastning på 5-7% gitt at man sprer investeringene over flere lån. En kjøpsavtale sikrer investorene deler av beløpet ved mislighold.
Fordeler som låntaker
Hos Kredd kan alle mellom få private lån, helt uten banken. Kredd gjør en grundig kredittsjekk og ordner alt det praktiske. Uten noen fordyrende mellomledd kan vi tilby lån med kanskje markedets laveste rente. Folkelånet har rente fra og du kan låne fra .
Alle usikret lån som er registrert i Gjeldsregisteret kan du refinansiere og bytte ut med Folkelånet. Hos Kredd får du kun lov å bytte til folkelånet dersom vi kan redusere kostnadene dine.
Kan du senke gjelden din?
Med Kredd sin oversikt over lånene dine kan du enkelt sjekke om du kan få bedre betingelser gjennom folkefinansiering. Lag bruker hos Kredd med BankID og finn ut om du betaler for mye.
{{ body }}
Lyst til å lese flere innlegg som dette? Lik oss på Facebook!