hamburger_beige_dark
En gammel mann i skyene

Nå kan du låne ut penger gjennom private lån til naboen

Crowdfunding av private lån har endelig kommet til Norge. Dette er ikke noe nytt konsept og er vanlig i flere andre land, der dette allerede utgjør en betydelig del av kredittmarkedet. Prinsippet er enkelt, man kobler personer med penger til overs med personer som har behov for finansiering. Mellom står en plattform som tar seg av de fleste oppgavene som banker tradisjonelt har tatt seg av.



Privatlån har eksistert i alle tider

Personer har lånt hverandre penger i alle tider, og før de før banker eksisterte var det slik man lånte penger. Som regel var lånene mellom familie og bekjente, eller nabogårder, og den eneste sikkerheten bak lånet var som oftest tillit. I Norge var dette også hele grunntanken bak dannelsen av de første sparebankene i Norge. Personer med penger til overs gikk sammen for å låne ut til der det var behov for finansiering, i bytte med en pen avkastning.


Lånehaivirksomhet var faktisk den første formen for organisert finansieringsvirksomhet før banksystemet kom på plass. Lånehaier var personer med oveskuddslikviditet som lånte ut penger til handelsreisende og andre med behov for finansiering. Det var selvfølgelig ikke noe system for å kreve inn penger gjennom det offentlige slik vi har i dag, og renten var derfor svært høy og konsekvensene dramatiske for de som ikke betalte.

Bilde av bankvirksomhet fra middelalderen
Bankvirksomhet i middelalderenFør de første bankene ble etablert på slutten av 1300-tallet var det vanlig å bruke såkalte lånehaier for å skaffe finansiering.

Teknologisk utvikling og Finanskrisen gjorde det mulig

Peer-to-peer teknologi er ikke noe nytt, og har blitt benyttet til filutveksling over nett siden Napster gjorde det mulig å dele musikk i 1999. Det var først da verdens første peer-to-peer plattform Zopa så dagens lys i 2005, at denne teknologien ble benyttet til å formidle lån mellom privatpersoner. Den teknologiske utviklingen gjorde det mulig å koble låntakere og investorer direkte, uten banken som mellomledd.


Fenomenet begynte først å skyte fart i etterkant av finanskrisen da banker sluttet helt å låne ut penger, også til kredittverdige kunder. Dette skjedde samtidig som styringsrenten ble senket til rekordlave nivåer, og vanlige innskytere begynte å tape penger på bankinnskudd. Løsningen ble å gå utenom banksystemet, og låne penger direkte til de som trengte finansiering gjennom Zopa og lignende plattformer.



Fra det enkle til en seriøs og regulert bransje

I starten var kredittvurderingen overlatt til långiverne, mens plattformene kun fungerte som en ren mellommann som koblet partene sammen. Markedet var dårlig regulert, noe som åpnet opp for at useriøse aktører kunne etablere seg i markedet. Dette førte til høye renter og tap.


Ettersom bransjen modnet og ble strengere regulert falt useriøse aktører fra, og plattformene begynte å gjennomføre kredittvurderinger av låntakere på lik linje med banker. Dette førte til lavere tap, høyere vekst og tryggere rammer for de som ønsket å låne ut penger.


I sterk vekst i mange land

I dag er lån mellom privatpersoner gjennom slike plattformer vanlig og i sterk vekst i flere land. Veksten er drevet av mer kostnadseffektive og brukervennlige tjenester, som har gitt brukerne bedre betingelser og brukeropplevelser.


Kina har det klart største markedet, fulgt av USA, Storbritannia og resten av Europa (se graf). I Norden dette markedet virkelig tatt av de siste årene, med Finland og Sverige som de største aktørene. Bare i fjor formidlet Sveriges største plattform lån mellom privatpersoner for over en milliard svenske kroner.

Oversikt over vekst i private lån

Kilder: Cambridge Alternative Finance

Norge ligger langt etter

Norge ligger langt etter våre naboland og er et av landene i Europa med det minste markedet for crowdfunding av private lån. Basert på at Norge er teknologisk langt fremme, og er et rikt land med mye oppsparte midler, ligger egentlig alt til rette for et langt større marked.


Dessverre har et gammeldags og særegent regelverk lenge hindret norske aktører i å etablere seg. I tillegg benytter Norge mye av sin kompetanse og kapital mot mer tradisjonelle bransjer som olje, skog, fisk og eiendom, fremfor land som Sverige som er store innen FinTech.



En tungrodd bankbransje har åpnet opp for nye aktører

Man skulle kanskje tenke seg at bankene, med sin lange historie og dype lommer, burde klart å tilby bedre tjenster og lavere renter enn de små FinTech selskapene. Men bankbransjen er faktisk en av de mest tradisjonelle sektorene vi har, og de har høye kostnader knyttet til fysiske filialer, manuelle prosesser og gamle IT-systemer fra 60-tallet.


Plattformer for private lån har utnyttet dette ved å automatisere og effektivisere driften. På denne måten kan de gjøre den samme jobben til en langt lavere kostnad. Dette kommer långivere og låntakere til gode i form av bedre betingelser og brukeropplevelser.



Vil heller betale naboen enn banken

Basert på tall fra UK har tapstallene vært lavere hos de største plattformene i Storbritannia enn hos bankene. Dette viser først og fremst at aktørene ikke har tatt høyere risiko enn bankene, og at de gjør minst like grundige kredittvurderinger.


Men noe flere har bemerket er at mange føler et større ansvar for å gjøre opp for seg dersom det er ekte mennesker som har lånt deg penger, sammenlignet med en grådig bank. Nettop denne effekten der man i større grad føler et personlig ansvar, kan bidra til økt ansvar og lavere tap.



Endelig i Norge

Nå er endelig fenomenet i Norge, og nordmenn kan nyte bedre renter på lån og få bedre avkastning på sparepengene sine. Kredd åpnet dørene i november 2018, og er per i dag den eneste plattformen som har alle nødvendige tillatelser til å formidle private lån.


Som investor kan du se frem til en gjennomsnittlig avkastning på 5-6%, og du får tilbake 72%-90% av lånebeløpet dersom låntaker slutter å betale. Kredd stiller strenge krav til låntakere, men til gjengjeld får man renter fra 2.99%-7.99%.


Lyst til å lese flere innlegg som dette? Lik oss på Facebook!